Novelleskriving

Utvidet øyeblikk

Bussen svinger inn på holdeplassen ved samfunnet, og jeg skvetter i det hodet treffer vinduet og vekker meg fra min døsige tilstand. Skoledagen i dag har vert lang, og jeg er over gjennomsnittet trøtt og sliten. Til vanlig bruker jeg ikke å legge merke til alt bråket på bussen, men akkurat i dag er det nærmest uutholdelig. På bussen kommer to eldre damer, begge med pelskåpe og hatt med fjær som vaiet fra side til side i det de beveget seg lenger bak i bussen, og dumper ned i setene på raden bak meg. I det bussen har kjørt ut fra bussholdeplassen på vei bortover Elgesætergata lener jeg på nytt hodet mot vinduet, i håp om å stille kunne gli inn i min døsige tilstand igjen, men det er umulig. Damene med pelskåpene og fjærhattene hadde de mest nasale stemmene jeg hadde hørt på lenge, og etter lydnivået på snakkingen og dømme, var begge en smule tunghørte. Jeg sparket i bagen min i ren irritasjon, før jeg bestemte meg for å slippe unna høylytt nasal snakking om fordeler og ulemper ved bruk av mink eller rev i pelskåper. Jeg trykket på stoppknappen, tok bagen min, og gikk bestemt og en smule oppgitt av bussen på Lærkendal. En ventetid på 10min på ny buss var en helt grei erstatning for øredøvende støy.